Å være kvinne er ikke en essens, det er et materiell, beviselig faktum. Jeg er ikke et kvinnelig menneske fordi samfunnet eller historien gjorde meg til det, eller fordi jeg valgte kategorien "kvinne" på et metafysisk regneark. Jeg er kvinne fordi jeg ble født med utstyret til å produsere store kjønnsceller. Min biologi er ikke min skjebne med mindre jeg er uheldig nok til å leve i et samfunn som Afghanistan der min kvinnelighet blir straffet fra fødselen av. Min biologi betyr imidlertid at jeg sannsynligvis vil ha opplevelser som ingen mann noen gang vil få. Hvis jeg hadde blitt oppdratt av roboter i verdensrommet som ikke hadde noen forståelse for sosiale kategorier eller kjønnede normer, ville jeg fortsatt beviselig vært kvinne, ikke mann. Jeg ville absolutt lidd noe savn av å ikke omgås andre mennesker, men på den positive siden ville jeg aldri behøvd å lytte til pseudo-intellektuelt vås som dette.