Å skrive med detaljer og presisjon er en ferdighet som er forankret i mye lesing, samtale og erfaring. Det er også en balanse mellom å holde en fortelling, ikke overbelaste teksten med detaljer som bare er kjedelige. Du vil at leseren skal oppleve scenen – men hvis du går for langt, slår han seg av. Jeg skal gi deg et eksempel. Thomas Mann skrev noen gode romaner. Men doktor Faustus er preget av scener hvor han bruker minst fem sider på å beskrive musikkinstrumenter i et rom. Dette er kjedelig. Og det gjøres som en 'skryting' – det er en måte å vise folk 'se hvor godt jeg kan avbilde alle fysiske objekter her.' Det er viktig, men krever balanse med menneskelige hensyn. Så langt er AI-skriving overveldende flat, som det jeg ser i et regneark. Jeg er sikker på at det blir bedre. Men den virkelig merkelige observasjonen – den plutselige opplysningen – i prosa som etterligner noe i poesi? Jeg har aldri sett det i AI så langt. Ærlig talt håper jeg jeg aldri ser det.