Den svarte migrasjonen i første halvdel av 20-tallet ødela flertallet av USAs storbyer. Det er ubehagelig å si, men det er sant. Forhindret av sin egen regjering fra å beskytte nabolagene sine, flyktet folk i stedet til forstedene og prøvde å glemme marerittet. Byer falt ned i kaos gjennom 70- og 80-tallet inntil Chicago i 1991 så 929 drap (nesten 2 ganger 2024-tallet), og over 42 000 tilfeller av grove overfall. NYC så 2,245 drap det året (mot 377 i 2024). Mesteparten av volden var begrenset til visse områder av byene, og mens folk var harme over det som hadde fått lov til å skje, var de i stand til å ignorere det så lenge de hadde muligheten til å unngå faresonene (som regjeringen prøvde å gjøre vanskeligere gjennom tvungen integrering og obligatoriske offentlige skolebussprogrammer). Så, i 1992, så Amerika LA brenne fordi en 6'3" 240 lb. karrierekriminell på PCP fikk juling etter å ha ledet politiet på en 115 mph-jakt gjennom en kjent politiforstad. Kort tid etter ble OJ Simpson stilt for retten, og de samme amerikanerne så folkemengder av afroamerikanere juble og synge «Vi vant!» etter at Simpson ble frikjent i en av de mest jernkledde høyprofilerte drapssakene noensinne, mest fordi en av etterforskerne kunne ha sagt noe rasistisk tidligere. Etter det endret stemningen seg. Strenge lover ble vedtatt, og de ble håndhevet. Fengselspopulasjonen økte med 50 %, og et stort antall svarte menn ble satt inn i systemet på en eller annen måte (fengsel, prøveløslatelse, prøveløslatelse, etc). I løpet av få år falt voldskriminaliteten med 50, 60, 80 % i mange storbyområder, og den holdt seg nede til syklusen av medie- og demokrat-oppildnede raseopptøyer begynte under Obama-administrasjonen. Det totale antallet er fortsatt langt under der det var på begynnelsen av 90-tallet, men ettergivende lokale myndigheter og et mediemiljø som oppmuntrer til voldelig raseri mot den hvite befolkningen har skapt en kultur av straffrihet som har gjort det mye vanskeligere å ignorere eller unngå, ettersom rovdyr og voldelige psykotikere vandrer utenfor sitt naturlige habitat på jakt etter ofre. Statistikken sier ikke noe om nivået av sårbarhet og kaos som mange mennesker i byene opplever. Dette føles som nok et LA-opprør/OJ-rettsøyeblikk, da år med apati og resignasjon ble erstattet med en militant besluttsomhet om å gjenopprette orden. La oss håpe det er det.