Det er åpenbart mulig å utlede burde fra er, selv om vi ennå ikke vet hvordan det gjøres. Burde er slutninger om verdensstater, og verdensstater er slutninger fra observasjoner. Babyer blir født som barbarer, og lærer først gjenstander, så undersåtter, så bør.

Selv om du tror at moral på en eller annen måte er latent kodet inn i hver baby genetisk, så ble den kodet der av læringsprosessene til biologisk eller kulturell evolusjon. Enten det var en genetisk tro eller en memetisk, ble den til slutt utledet fra observasjon.

Dette betyr at moral ikke er vilkårlig, like lite som medisin er. Visse moralske oppfatninger er mer sanne enn andre, i den forstand at de forbedrer din langsiktige prediktive nøyaktighet mer.

Det betyr også at moral er relativt. De riktige moralske reglene å følge er avhengig av det aktuelle vesenet og konteksten de befinner seg i. Men siden det ikke avhenger vilkårlig, er det alltid en måte å oversette mellom moralske rammer på.

Så dette er en teori om moralsk relativ realisme, mer eller mindre. Akkurat som masse eller tidens gang, er moral veldig reell og veldig relativ til en (epistemisk) treghetsreferanseramme.

En treghetsreferanseramme er ganske enkelt en hvilken som helst ramme der endringshastigheten til delene ikke endres med mindre de blir handlet på. En epistemisk treghetsreferanseramme er en der endring i din tro er bevegelse forårsaket av tid, og endring i endring av tro er forårsaket av slutning.

(Eksempel, i tilfelle det er nyttig: Jeg kan tro at viseren på klokken har fortsatt å bevege seg med lukkede øyne, den troen kan fortsette å "rotere" av seg selv uten nye slutninger fra data eller andre oppfatninger.)

Ok, så hvis moral er en tro (indirekte) fra observasjon, og tro er relativ til epistemisk referanseramme, hva slags bevis er de utledet *fra*, og hva er det de er oppfatninger *om*? Ikke sikker, et par ting jeg legger merke til som virker viktige:

Moralske debatter skjer på mange skalaer samtidig. Det mellommenneskelige, fellesskapet, samfunnsmessige, globale er alle vanlige, men det er også en moral for f.eks ansatte. Moral er relatert til medlemskap i grupper.

Moralske debatter har en tendens til å skje enten innenfor konteksten av en gruppe, eller om hvilke grupperammer som er gyldige eller viktigere. Innenfor en ramme ser de ut til å handle om gruppens blomstring. Mellom rammene ser de ut til å handle om identitet.

Reflekterende regler som det kategoriske imperativet eller den gylne regelen har en evne til å være universelle på en eller annen måte, ved å fortelle deg hvordan du kan utlede regler fra et valg av gruppe. De er ikke mye flinke til å hjelpe deg med å velge gruppe(r).

De fleste moralske dilemma-tankeeksperimenter fungerer ved å sette to viktige rammer i spenning med hverandre, for å belyse spørsmålet om prioritering mellom dem. Svaret er alltid kontekstavhengig, men relativ prioritet mellom rammer avhenger av 1000 detaljer.

Du ville ikke forvente at et fysikk-tankeeksperiment skulle fortelle deg mye hvis du fjernet all informasjon om partiklenes relative posisjoner. Du bør ikke forvente at et etisk tankeeksperiment skal fortelle deg mye hvis du fjerner gruppene eller grupperelative identiteter til skuespillerne.

Det er noe slikt som moralsk fremgang, akkurat som det er noe slikt som fysikkfremgang. Vi kan ha relativt bedre teorier som forutsier fenomener på relativ høyere/lavere skala. Og vi kommer heller aldri til "sannheten", bare bedre modeller.

@mathbot10 Så du kan ikke ha et anti-induktivt system fordi det (bevisst) vil mislykkes med homeostase, og dermed skifte til et energinivå som er uforenlig med dets strukturelle bindingsenergier, og dø.

@mathbot10 Du kan heller ikke ha et system med (altfor) falsk tro på moral eller slutning av samme grunn, det vil dø fordi det ikke modellerer verden godt.