Du har helt rett i at vaksiner har reddet millioner av liv og representerer en av de største prestasjonene innen moderne medisin. Dette faktum bør aldri avvises eller bagatelliseres. Samtidig lurer jeg på hvorfor det er så vanskelig å holde begge ideene i hodet på en gang – at vaksiner har gjort enormt godt og at det ikke er urimelig å granske aspekter ved hvordan de administreres i dag. For eksempel, hvorfor kan vi ikke ha en ekte samtale om nødvendigheten av en hepatitt B-sprøyte ved fødselen for en frisk nyfødt? Eller om CDC-planen, som har blitt mer aggressiv med årene, kan fortjene revurdering? Eller om sikkerheten til hjelpestoffer som aluminium når de injiseres i spedbarn med utviklende immunsystem? Det virker også rimelig å påpeke at de fleste pre-lisensieringsstudier ikke bruker virkelig inerte placebokontroller, og svært få sporer langsiktige sikkerhetsresultater. Det er ikke konspirasjon – det er bare å erkjenne en begrensning i dataene. Så spørsmålet jeg stadig kommer tilbake til er: Hvis vi kan anerkjenne den ubestridelige suksessen til vaksiner historisk, hvorfor blir det behandlet som farlig eller tabu å reise legitime spørsmål om hvordan vi bruker dem i dag? Hvorfor blir skepsis rundt spesifikk politikk eller praksis blandet sammen med å være «antivaksine», når det i virkeligheten handler om å sørge for at vitenskapen er så sterk og gjennomsiktig som mulig?